Omvalg i Evenes?

For litt over to uker siden smalt nyheten om store avvik ved valggjennomføringen i Evenes. Valgstyret anbefalte da at kommunestyret ikke burde godkjenne valget. I går var omsider avviksrapporten fra rådmannen samt valgstyrets rapport og innstilling til kommunestyret klar, og jeg brukte mesteparten av gårsdagen på å lese rapporter og regler. Etter dette er det fire ting som står klart for meg:

  1. Det har vært altfor mange, og til dels svært grove, feil ved gjennomføringen av valget i Evenes. Dette er det ingen som er uenige i.
  2. Mange av avvikene har ikke vært offentlig kjent. De kan knapt nok sies å være det nå, all den tid sakspapirene fremdeles ikke er tilgjengelig på kommunens nettsider og mange avvik så langt ikke har blitt omtalt i media.
  3. Valgstyret og administrasjonen har i ettertid lagt ned en formidabelt god og grundig innsats i å rydde opp i kaoset. Dette fortjener de all mulig ros for.
  4. Valgstyrets beslutning om ikke å anbefale valget godkjent framstår imidlertid, så vidt jeg kan se, som tynt begrunnet.

Igjen føler jeg at det er manko på informasjon både fra kommunens side og i media. Jeg har derfor tatt for meg spørsmålet om godkjenning av valg samt valgstyrets innstilling og ett av de groveste avvikene som har blitt minst omtalt i media. Dette er gjort i et forsøk på å belyse og nyansere saken.

Nok en gang må jeg få poengtere at selv om jeg lenge har hatt en sterk interesse og en god del kunnskap om politikk og valg, er jeg bare er en halvstudert røver med bakgrunn fra UiT.
Ta derfor ingenting jeg sier for god fisk, men gjør dine egne undersøkelser.

Jeg gir også uttrykk for en del meninger om formaliteter i saksbehandlingen. Her skal jeg være ydmyk nok til å ikke påstå at jeg innehar verken ekspertise eller fasit. Imidlertid er jeg svært bekymret for at politikerne skal bli låst til en prosess der man blindt følger valgstyrets innstilling(*) uten at denne blir problematisert.

Valglovens kriterier for godkjenning av valg

For å repetere hvilke regler som gjelder:

§ 13-4. Kontroll av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Ugyldig valg – omvalg

(1) (..) Det nyvalgte kommunestyret treffer vedtak om kommunestyrevalget er gyldig.
(...)
(3) Kommunestyret skal kjenne kommunestyrevalget i kommunen ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette.
(4) Hvis fylkestinget eller kommunestyret kjenner et valg ugyldig, skal det sendes melding til departementet, som påbyr omvalg. (...)

Altså: Det nyvalgte kommunestyret skal godkjenne valgresultatet. De kan kun velge å ikke gjøre det dersom det “er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene” OG “som det ikke er mulig å rette”.

Valgstyrets innstilling til kommunestyret inneholder en grundig beskrivelse av arbeidet som har vært gjort fra de ble gjort oppmerksomme på avvik 16. september fram til det siste møtet de holdt 30.9. Sammen med valgprotokollen og avviksrapporten fra rådmannen, er det rystende lesning, og anbefales for å sette seg inn i hva som faktisk skjedde under valget.

Problemet med valgstyrets forslag til innstilling for kommunestyret er imidlertid at den ikke konkret gjør rede for hvordan de to kriteriene er innfridd. I innstillingen konkluderer valgstyret på en noe vag måte med at “summen av alle feil ansees å være svært alvorlig”. Igjen, dette er det ingen som er uenige i.

I Evenes-valgets tilfelle er det begått feil som muligens kan antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandater. (Se mitt forrige notat for en utgreiing om hva som skulle til for at feil kunne påvirke valget.) Imidlertid ser jo nå de mest alvorlige feilene ut til å være rettet opp i. Som valgstyret også skriver: “Valgprotokollens resultat er nøye gjennomgått og valgstyret er trygg på denne er riktig ført. Mandat og kandidatfordeling har ikke endret seg.”

Altså må man jo da nesten lese valgstyret slik at de mener det er usikkerhet om hvorvidt de resultatene som er (riktig ført) i valgprotokollen faktisk er gyldige.

Forkastede stemmer

Ett spørsmål som har blitt reist i sosiale media og som rådmannen også tar opp i avviksprotokollen er spørsmålet om forkastede stemmesedler. Iht. valgprotokollen og valgresultat.no, var det 20 forkastede stemmesedler i valget i Evenes vs. 852 opptalte. Hvis vi f.eks. sammenligner dette med 5 forkastede vs. 10 000 opptalte for Narvik og 5 forkastede vs. 2 218 opptalte i nye Tjeldsund, ser vi at antallet er svært høyt i Evenes.

Med forbehold om at jeg leser valgprotokollen helt feil, fordeler disse 20 seg slik: 6 ved forhåndsvalget og 14 ved valgtinget. Først forhåndsstemmene:

Tre forhåndsstemmesedler er gitt til partier som ikke stilte liste i kommunevalget. Partier som f.eks. MDG, KrF, V og R stilte ikke liste i Evenes i år, så at det har kommet et par poststemmer til noen av disse - eller andre - er ikke så rart.

Hva angår de andre tre andre forkastede stemmesedlene, siterer jeg valgprotokollen og rådmannens avviksrapport:

Valgprotokollens pkt. B2.1.3 Merknad
“Avviket skyldes 3 forkastet uten stempel, derav 1 mottatt fra utlandet (skulle vært stemplet ved mottak) og 2 sedler mest sannsynlig bruk som omslag.”

Det var tre flere stemmesedler ved opptellingen av tidlig ankomne forhåndsstemmer enn det var kryss i manntallet. Her ser det også ut til å ha vært andre feil, som kan forklare noe av usikkerheten.

Avviksrapportens pkt. 6
"Avvik: Behandling av forhåndsstemmer
Forklaring: Når valgstyret skulle åpne urnen og telle forhåndsstemmene, var det 3 stemmesedler i særskilt omslag. Disse ble åpnet og adskilt mellom konvolutt og stemmer. Stemmene og konvoluttene ble lagt adskilt fra de godkjente stemmene.
Konsekvens: Det var ikke mulig å spore årsak til forkastet stemme opp mot stemme på grunn av at konvolutter ble åpnet og skilt fra stemmene."

Et dusin ustemplede stemmer

Når det gjelder de 14 forkastede stemmesedlene i valgtinget, er det verdt å se nærmere på 12 av dem(**):

Valgprotokollens pkt. C4.3 Merknad
"12 tvilsomme sedler uten off. stempel kan ikke forklares og forkastes."

jamfør

Avviksrapportens pkt. 7
"Avvik: Ikke bevist forhold til valgloven § 39a) godkjenne stemmesedler som er lagt i konvolutt.
Forklaring: Ved sluttføring av telling av stemmesedlene, ble det avdekt at det var 12 stemmesedler uten retting som var forkastet fra valgtinget. Disse hadde ikke stempel.
Disse stemmene kan man ikke gjøre rede for.
Dersom de hadde vært gyldige stemmer, ville det vært et negativt avvik mellom manntallet og antall tellende stemmesedler.
Sett ut fra øvrig administrativ uorden, er det overveidende sannsynlig at disse 12 stemmesedler er blandet inn med øvrige forkastede stemmesedler ved opprydning etter valget.
Konsekvens: Det kan ikke fastslås med sikkerhet om noen av disse stemmene uten stempel skulle vært tatt med i tellingen.
Det kan virke som om det har vært mangelfull administrativ kontroll på stemmesedler som ikke har vært benyttet."

Disse tolv stemmesedlene er ikke stemplet, og ingen kan redegjøre hvor de kom fra. Rådmannen peker i sin forklaring på det ikke er et “negativt avvik mellom manntallet og antall tellende stemmesedler”. Sagt med andre ord: de tolv stemmesedlene har ingen “tilsvarende” kryss i manntallet. Det er ikke sannsynlig at de har oppstått ved at valgfunksjonærer har krysset i manntallet, men glemt å stemple stemmesedlene før de har latt velgerne kaste dem i urnene.

For øvrig skriver rådmannen i sitt saksfremlegg til kommunestyret:

Hverken stemmestyrene gjennom sine kontrolltellinger av sine kretser, eller valgstyret går god for at disse har vært i de 5 urnene som er åpnet og kontrollert på valgdagen. Stemmer uten offentlig stempel skal erklæres som ugyldig stemmeseddel, og skal forkastes. Det er derfor vurdert at det er overveiende sannsynlig at disse 12 stemmene har blitt mikset inn i fasen etter valgstyrets behandling og før endelig foreløpig telling mandag 9. september var avsluttet.

Disse 12 stemmesedlene ser altså ikke ut til å være egentlig gyldige stemmer, de later til å ha blitt blandet med de faktiske avgitte stemmesedlene på grunn av slurv. Men hvis disse 12 (13-15 dersom vi regner med de tre stemmesedlene uten stempel i forhåndsvalget) stemmene hadde blitt talt: hvor sannsynlig er det at 5 av dem ville gått til enten SV eller Frp, som hver trengte 5 ekstra stemmer for å kapre sistemandatet? Sannsynlighetsregning er ikke min styrke, men tatt i betraktning at oppslutningen til hvert av partiene lå på 3,4 % av de opptalte godkjente stemmene, skal det et særdeles uheldig sammentreff til.

Andre avvik - kaos og usikkerhet

Valgstyret skriver i sin oppsummering at de “stiller spørsmål ved sikkerheten rundt oppbevaringen av stemmesedlene”. Det er ikke det minste rart. Flere avvik beskrives av rådmannen når det gjelder oppbevaring av stemmene. Blant annet var ikke døren til stemmestyrets lokaler låst mellom første og andre tellemøte på valgdagen, noe som førte til at forhåndsstemmer lå åpent tilgjengelig uten overvåkning. I tillegg er 28 stemmer til fylkestingsvalget rett og slett borte, mens fylkesvalgstyret fikk en bunke stemmer fra kommunestyrevalget tilsendt som de aldeles ikke skulle ha. Valgstyret skriver dog ikke eksplisitt at de tror den manglende sikkerheten ved oppbevaringen av stemmesedlene kan ha hatt direkte innflytelse på valgresultatet.

Et annet avvik som vies mye oppmerksomhet, er feil ved kumuleringene på SVs lister. SV leverte først en liste med kun toppkandidaten kumulert, før de innen fristen, leverte oppdatert liste der begge førstekandidatene var kumulert. Valglistene som ble brukt under forhåndsstemming og på valgdagen hadde imidlertid bare toppkandidaten kumulert. Dette har vært tatt opp i media, og selv om rådmannen redegjør for hva som har vært for å bøte på problemet, later informasjonen til velgerne å ha vært for dårlig. Alvorlig som disse feilene er, er det umulig å se hvordan disse feilene skal ha påvirket mandatfordelingen mellom listene.

Da er det sånn sett mer alvorlig med velgeren som rapporterte om at SVs liste til fylkestingsvalget var fjernet fra ett av stemmeavlukkene uten at noen hadde lagt merke til det. Nå har jo fylkesvalgstyret vedtatt å innstille på å godkjenne fylkestingsvalget - dog med skarp kritikk av Evenes kommunes håndtering av det.

Etter min mening er imidlertid de 12 ustemplede stemmesedlene det avviket ved valget som ikke er lukket og som har størst mulig potensiale for faktisk å ha hatt direkte innvirkning på valgresultatet. Men det er bare ett av 26 små og store avvik beskrevet av rådmannen. Alle disse avvikene skaper et bilde av et valg som ikke har gått riktig for seg.

Igjen: skal valget godkjennes?

Konsekvensen av å ikke godkjenne valget er at man ber departementet om å utlyse omvalg. Omvalg er et ekstremt virkemiddel i demokratiet. Valgloven gir klare kriterier for når dette kan anvendes, men noe rom for fortolkning er det og vil det alltid være.

Etter å ha lest gjennom de relevante delene av forarbeidene(***) til valgloven av 2002, framstår det som klart at hovedtrekkene i reglene for klage, godkjenning og omvalg har holdt seg mer eller mindre stabile fra den forrige valgloven fra 1985. (Unntaket: I 2002 ga man de nyvalgte kommunestyrene og fylkestingene i oppgave å godkjenne sine respektive valg, der det før var Fylkesmannen som skulle gjennomgå valgoppgjørene.)

Som Valglovutvalget formulerer det på s. 182 i NOU 2001:3 i sin beskrivelse av det som da var gjeldende rett:

"En feil som begås i forbindelse med valget får ikke automatisk virkning – uansett hvor grov den måtte fortone seg. Vilkåret for å kjenne et valg ugyldig er iflg. loven § 77 at «det finnes antakelig» at feilen har hatt betydning for utfallet av valget. Dette innebærer at en feil ikke automatisk fører til ugyldighet. Det er heller ikke nok at det finnes en teoretisk mulighet for at feilen kan ha hatt betydning. Man må – ut fra en total vurdering av alle forhold i saken – finne det sannsynliggjort at feilen har hatt innflytelse på valgresultatet."

Med andre ord, når kommunestyret skal vurdere om hvorvidt valget skal godkjennes, må de vurdere om feilene i valget antakeligvis har ført til at mandatene har blitt fordelt feil mellom listene, eller om det bare teoretisk kan tenkes at de har gjort det. Og kommer de til at det har det, blir det opp til Kommunal- og moderniseringsdepartementet å foreta den endelige vurderingen.

Har valgstyret grunnlag for sin innstilling om ikke å godkjenne valget? Det er det vanskelig å lese ut fra rapporten deres. I innstillingen sannsynliggjøres det ikke at avvikene har hatt innflytelse på valgresultatet. Det virker imidlertid som om flertallet i valgstyret mener de ikke kan si med sikkerhet at feilene ikke har hatt innvirkning på valgresultatet. Vi må nok vente på å høre argumentasjonen som framsettes i kommunestyret for hvorfor valgstyret har kommet til den konklusjonen de har.

Dersom det allikevel går til omvalg, er ikke dette uten konsekvenser. Vil valgdeltakelsen bli like høy (77, 04 %) i et omvalg? Hva med de som bor utenfor kommunen, vil vi være sikret at borteboende studenter m.fl. faktisk har mulighet til å avgi stemme i valget? Og hva med taktisk stemmegivning? Kan det f.eks. tenkes at noen vil stemme noe annet denne gangen for å “ta” sistemandatet fra Arbeiderpartiet?

Ut fra den informasjonen som framkommer av avviksrapporten mv., er det vanskelig å se at det er noen feil (som ikke allerede er rettet) som kan antas å ha medført så store feil at mandatfordelingen har blitt påvirket. Det er imidlertid også vanskelig å fullstendig utelukke det. Jeg tror uansett det er viktig at politikerne tar en pust i bakken og tenker seg nøye om før de eventuelt vedtar å ikke godkjenne valget.

Feil har det vært mange av, men det er fullt mulig for kommunestyret å godkjenne valgresultatet samtidig som de anerkjenner at valget ikke ble gjennomført på en god måte. Jeg går sterkt ut fra at kommunestyremøtet 8.10 vil bli overført live, da kommer i alle fall jeg til å benke meg foran skjermen. Skulle det mot formodning ikke bli det, kan det hende jeg setter meg som publikummer på rådhuset.

 
 

Fotnoter

*) Denne uken har Høyre indikert at de vil følge valgstyrets innstilling, mens ETL har indikert at de vil stemme mot. Fra før har de fleste partiene signalisert at de vil følge valgstyrets innstilling.

**) De to siste forkastede stemmesedlene ved valgtinget er feilregistreringer av forkastede stemmegivninger (Valgprotokollens pkt. C4.3 Merknad/D2.5 Merknad). Det er to mulige grunner til at en velger som kommer til valglokalet ikke kan få sin stemmegivning forkastet: Enten står han/hun ikke i manntallet, eller så har han/hun allerede avgitt godkjent stemme/forhåndsstemme. For en oversikt over begrepene stemmegivning, stemme og stemmeseddel: klikk her. I valgprotokollen for Evenes ble det registrert tre forkastede stemmegivninger ved valgtinget, alle fordi velgeren ikke sto i kommunens manntall (C3.2 og C3.4). Det riktige tallet skulle altså vært 5 forkastede stemmegivninger og 18 forkastede stemmesedler, dersom jeg leser valgprotokollen rett.

***) NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte (spes. kap. 7.8 og 13)
Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) (spes. kap. 16 og 19)
Innst. O. nr. 81 (2001-2002)
Besl. O. nr. 88 (2001-2002)
m. fl.

Emneord: Politikk, Evenes, Valg, Demokrati, Dybdesak

Utskrift