• Hjem
  • Saklig
  • Noen foreløpige betraktninger rundt valgkaoset i Evenes

Noen foreløpige betraktninger rundt valgkaoset i Evenes

I etterkant av kommunestyrevalget i Evenes råder det kaos og mye usikkerhet. Jeg har lest det meste jeg har kommet over i media, og finner et behov for å supplere og presisere en del ting som framkommer der. Derfor har jeg gjort noen beregninger og betraktninger omkring mandatfordeling, stemmetall, avvik og usikkerhet.

Dette er gjort i et forsøk på opplyse om faktiske forhold ved gjennomføring av valgoppgjør, samt å analysere hvilken betydning feil i stemmetall i teorien kan ha hatt på det konkrete valgresultatet i Evenes.

Oppdatering, 20.9.19, kl. 20.55:
Evenes kommune melder nå at de har redegjort for 23 av forhåndsstemmene man manglet avkrysninger for i valgmanntallet. Rådmannen bekrefter overfor avisa Fremover at det nå er snakk om totalt fire stemmer man ikke kan redegjøre for.

Alle avvik i gjennomføringen av valg skal taes på alvor, og det ser ut til å ha vært en del grove avvik i gjennomføringen av valget i Evenes. Imidlertid var det i utgangspunktet svært lite som tydet på at de opprinnelige avvikene (først rapportert som 22, senere som 27 stemmer) kunne hatt følger for fordelingen av mandatene i kommunestyret. Når tallet nå er nede i 4, er det ikke lenger bare svært usannsynlig, men en matematisk umulighet.

Så, med forbehold om at det ikke er andre og mer graverende forhold ved valget vi ikke har fått kjennskap til, noe som ville overrasket meg veldig:
Det kan virke som om valgstyrets beskjed om å anbefale at valget ikke skal godkjennes var en smule prematur. I tillegg har representanter for forskjellige politiske partier, både i lokalmedia og i riksmedia, krevd omvalg. Det er uheldig. Omvalg er et voldsomt virkemiddel, som loven gir klare føringer for når skal benyttes. Man bør vente til alle fakta er på bordet før man tar så drastiske steg.

--------------------------

Til sist har jeg også synset litt om hvilke konsekvenser dette kan få for godkjenningen av valget. Det jeg imidlertid har prøvd å unngå å gjøre, i så stor grad som mulig, er å synse rundt årsakene til det som har skjedd samt ting vi ikke egentlig kan vite noe om.

Jeg må innledningsvis poengtere at selv om jeg lenge har hatt en sterk interesse og en god del kunnskap om politikk og valg, er jeg bare er en halvstudert røver med bakgrunn fra UiT.
Ta derfor ingenting jeg sier for god fisk, men gjør dine egne undersøkelser og les valgprotokollen når den (forhåpentligvis snart) foreligger.

Hovedkonklusjonen min vil i alle tilfeller bli at jeg venter i spenning på valgprotokollen. Det har jeg forsåvidt gjort i ti dager nå, men jeg er mer spent nå enn for et par dager siden.

Oppdatert resultat

Ifølge kommunens hjemmesider fant man under omtellingen i dag og i går seks nye stemmer. Disse er registrert på valgresultat.no kl. 16.34 i dag (19/9), og gir følgende justeringer i forhold til det opprinnelige resultatet: ETL +1 stemme, Ap +2 stemmer, H +2 stemmer, Sp uendret, SV uendret, Frp +1 stemme.

Det gir følgende resultat:
Evenes Tverrpolitiske Liste:  225 stemmer, 5 mandater
Arbeiderpartiet: 218 stemmer, 5 mandater
Høyre: 194 stemmer, 4 mandater
Senterpartiet: 146 stemmer, 3 mandater
Sosialistisk Venstreparti: 29 stemmer, 0 mandater
Fremskrittspartiet: 29 stemmer, 0 mandater
Men hvordan blir egentlig en stemme om til et mandat i kommunestyret?

Sainte-Laguës metode anvendt på årets valg

En fransk matematiker ved navn André Sainte-Laguë laget i 1910 metoden vi i dag bruker for å avgjøre mandatfordeling ved valg i Norge. Den modifiserte utgaven vi bruker i Norge, fungerer slik at man tar stemmetallet og deler det på følgende tallrekke: 1.4, 3, 5, 7, 9, 11 osv. Da får man en liste med kvotienter tilhørende hvert parti. For eksempel, de tre største kvotientene til valgvinnerne ETL ble 225/1.4=160.71, 225/3=75 og 225/5=45. Tilsvarende fikk Ap 155.71, 72.67 og 43.6 osv.* D

ette gir følgende liste:
Mandatkåring ved hjelp av Sainte-Laguës modifiserte metode:
1. ETL 160,71
2. Ap 155,71
3. H 138,57
4. Sp 104,29
5. ETL 75
6. Ap 72,67
7. H 64,67
8. Sp 48,67
9. ETL 45
10. Ap 43,6
11. H 38,8
12. ETL 32,14
13. Ap 31,14
14. Sp 29,2
15. H 27,71
16. ETL 25
17. Ap 24,22
--------------
H 21,56
Sp 20,86
SV 20,71
Frp 20,71
ETL 20,45

*) I den egentlige utregningen bruker man listestemmer*antall representanter i kommunestyret (F.eks. ETLs 225 stemmer multiplisert med 17 som gir 3825 og Aps 218*17=3706) til å regne kvotienter med. Dette er fordi "slengerne", altså personstemmene man gir til personer fra andre lister, skal regnes med.
For eksempel: Dersom du stemmer Høyre og fører opp to slengere fra Frp, gir du egentlig 15/17 stemme til Høyre og 2/17 stemmer til Frp. All den tid valgprotokollen eller opplysninger om personstemmetall ikke er gjort tilgjengelig, verken før eller etter uregelmessighetene ble kjent, har jeg valgt å ikke ta hensyn til dette i min utregning. Det er svært lite sannsynlig at slengere får innvirkning på mandatfordelingen i Evenes i år. Det er imidlertid noe som kan skje, og
det skjedde i år i Ibestad.
Merk at dette

ikke betyr at Høyre var nærmest i antall stemmer for å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Hadde enten SV eller Frp klart å lokke fem ekstra velgere inn i valglokalene, hadde de kapret sistemandatet.

De ville da hatt 34 stemmer, som hadde gitt følgende førstekvotient: (34/1,4=24,29)
Antall stemmer listene måtte fått for å kapre sistemandatet fra Arbeiderpartiet:
SV: 5 stemmer
Frp: 5 stemmer
Sp: 24 stemmer
H: 24 stemmer (ville da fått like mange stemmer som Ap, som ville utløst
loddtrekning om sistemandatet, jf. valglovens §§ 11-4 og 11-12)
ETL: 42 stemmer

(Sidenote: Dersom vi i Norge hadde brukt en ikke-modifisert utgave av Sainte-Laguë, ville SV og Frp fått en representant hver, på bekostning av ETL og Ap. Grunnen til at vi bruker den modifiserte metoden er at det skal være litt vanskeligere for små partier å bli representert i valg.)

27 stemmer for mye

Det er altså snakk om små marginer; i små kommuner teller virkelig hver stemme. Ifølge det rådmannen sier til NRK og Fremover(pluss) (som også nå bekreftes på kommunens hjemmesider) er det imidlertid ikke snakk om manglende stemmer i kommunestyrevalget. Det som det er snakk om, er at det eksisterer 27 flere avgitte stemmesedler fra forhåndsstemmingen enn det er satt kryss i valgmanntallet for avgitte stemmer.

Hvorfor dette har skjedd ville det uansvarlig å spekulere om, så det skal jeg ikke. Jeg vil imidlertid poengtere at det kan ha forskjellige årsaker. Det kan være at kryss ikke er satt når noen har avgitt en faktisk stemme (som igjen kan være forårsaket både av tekniske feil eller av svikt i rutiner, det er ingen grunn til å anta det verste før kommunen er ferdige med sine undersøkelser.) I utgangspunktet kan man imidlertid ikke utelukke at de 27 stemmesedlene ikke skulle vært i valgurnene i det hele tatt, men har havnet der ved en eller annen feil.

Kan dette så tenkes å ha gitt utslag på mandatfordelingen? I aller verst tenkelige tilfelle tilfaller de 27 stemmene samme liste. Trekker du 27 stemmer fra stemmetallet til de forskjellige listene får du følgende resultat:

ETL: 225 -> 198. Ingen endring i mandatfordeling.
Ap: 218 -> 191. Mister ett mandat til Høyre.
H: 194 -> 167. Ingen endring i mandatfordeling.
Sp: 146 -> 119. Ingen endring i mandatfordeling.

Med disse tallene i bakhodet, finner jeg det litt merkelig å bastant konkludere med at feilen ikke har hatt utslag på mandatfordeling eller personstemmer internt på listene. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at dersom de 27 stemmene bare er tilfeldige stemmer blant de 248 avgitte forhåndsstemmene, er sannsynligheten for at 24 av dem skulle tilfalle Arbeiderpartiet forsvinnende liten.

Både rådmann og ordfører sier til avisene at de ikke mistenker juks. Det er i utgangspunktet betryggende, og det faller det heller ikke meg naturlig å mistenke, men det skal allikevel bli interessant å lese om tankegangen bak disse vurderingene. Til Fremover(pluss) forteller rådmannen at stemmefordelingen på forhåndsstemmene er noenlunde likt resultatet av stemmene avgitt på selve valgdagen. Det er en god indikator på at ikke noen har stappet 27 stemmer på samme parti ned i urna.

Ifølge NRK krever SV omvalg. Det kan det absolutt være grunn til, men jeg vil påpeke at uansett hvordan de 27 “overflødige” stemmene er fordelt, er det etter min beregning ikke mulig at SV eller Frp har blitt direkte skadelidende.

Andre avvik

Det er, uansett hvordan man snur og vender på det, særdeles uheldig at det er flere eller færre stemmesedler igjen etter et valg enn det er krysset for avgitte stemmer i valgmanntallet. Imidlertid ser det ut til at det har vært flere uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget. Ifølge pressemeldingen fra kommunen, var det fylkesvalgstyrets gjennomgang av fylkestingsvalget som gjorde at valgstyret i Evenes ble oppmerksom på forholdene.

Jeg siterer møteboka til fylkesvalgstyret i Nordland:

"Etter kontroll av mottatt valgmateriell fra Evenes kommune, viste det seg å være mangelfullt. Manglende valgmateriell ble etterlyst fra fylkesvalgstyrets sekretær, første gang onsdag 11.september, samt purringer på telefon og e-post fredag 13.september. Mottatt forsendelse fra Evenes mandag morgen inneholdt stemmesedler fra kommunestyrevalget i Evenes kommune. Kommunen ble igjen kontaktet, etter anmodning fra fylkesvalgstyret. Deler av stemmesedlene fra Evenes kommune ankom Nordland fylkeskommune mandag 16.september kl.19.00, med kurer.

Etter kontroll av sist ankomne stemmesedler, er det et avvik på 28 stemmesedler, som fylkesvalgstyret ikke har mulighet til å gjøre rede for, da de ikke er mottatt. Fylkesvalgstyret peker også på at det er mottatt åpne omslagskonvolutter uten stemmesedler, som er forkastet av kommunen. Fylkesvalgstyret stiller også spørsmål ved sikkerheten rundt oppbevaringen av de manglende stemmesedlene. Dette medfører usikkerhet rundt valgoppgjøret. Fylkesvalgstyret må derfor, jfr. valglovens §10 - 9, 1.ledd, rette opp valgresultatet i henhold til korrekt antall mottatte stemmesedler."

Så der man i kommunestyrevalget har funnet 27 flere stemmer enn det er kryss i mantallet, mangler man hos fylkesvalgstyret 28 stemmer i forhold til antall kryss. Jeg har ikke sett på stemmetallene i fylkestingsvalget, men i utgangspunktet skal det svært mye til for at 28 stemmer fra Evenes kunne fått noen som helst betydning for utfallet.

Fylkesvalgstyret tar imidlertid opp en del andre mildt sagt uheldige aspekter ved gjennomføringen av valget i Evenes, og det går fram av avisene at det skal være andre avvik i kommunestyrevalget - uten at det er spesifisert hva dette dreier seg om.

SV forteller til NRK om feil med forhåndskumuleringen på stemmesedlene deres. Jeg har selv hørt førstehåndsrapporter om velgere som kom til stemmelokalet på rådhuset flere dager etter at forhåndsstemmerådgivningen var i gang. De opplevde at de lokale listene ikke var ankommet, og måtte derfor bruke generiske partinavn-lister. Disse velgerne ble da fratatt muligheten til å gjøre endringer (personstemmer/slengere). Det er kanskje ikke “verdens undergang”, men det er uheldig.

Til syvende og sist handler det hele om tillit. Igjen, jeg skal ikke synse om hva som egentlig har skjedd, men nå er det nok mange avviksrapporter til at det i hvert fall for meg er vanskelig å si at jeg har tillit til at valget i Evenes ble gjennomført på en forsvarlig måte.

Skal valget godkjennes?

Det er valgloven som bestemmer hvordan valg gjennomføres i Norge, og den har følgende å si om godkjenning av valg:

Valgloven § 13-4:
(3) Kommunestyret skal kjenne kommunestyrevalget i kommunen ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette.

(4) Hvis fylkestinget eller kommunestyret kjenner et valg ugyldig, skal det sendes melding til departementet, som påbyr omvalg. Ved fylkestingsvalg kan departementet i særlige tilfeller påby omvalg i hele fylket, selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i fylket.

Ifølge gårsdagens pressemelding fra kommunen kommer valgstyret til å anbefale at kommunestyert ikke godkjenner valget. I dag skriver de at valgstyret vil jobbe videre med innstillingen til kommunestyret på mandag.

Er avvikene så grove at de teoretisk kan ha påvirket resultatet? Det ser det absolutt ut til. Er det sannsynlig at de har påvirket resultatet? Neppe. Er det trolig at feilen er et resultat av juks? Etter alt å dømme, nei. Hvor går imidlertid grensen for hvor store feil man skal tillate, og hvordan skal man egentlig tolke “feil som antas å ha hatt innflytelse”?

Alle disse spørsmålene blir det opp til kommunestyret og til syvende og sist Kommunal- og moderniseringsdepartementet å svare på. Vi andre får bare vente i spenning og følge prosessen med argusøyne.

 

Oppdatering 1: Presiserte årsaken til at rådmannen ikke mistenker juks.

 

Emneord: Politikk, Evenes, Valg, Demokrati, Dybdesak, Kommentar

Utskrift