Livet i Danmark så langt

Jeg har laget en liten presentasjon om livet mitt i Danmark så langt hvor jeg forteller om ting som språk, hjort og depresjoner. Det er ganske mye tekst i bildebeskrivelsene, så les de om du vil ha et inntrykk av livet mitt her nede så langt.

Dette bildegalleriet med tekst ble opprinnelig publisert på min lukkede Facebook-profil. Det er lett redigert og publiseres her for ettertiden.

  • 1

    Den 30. august la jeg ut på det neste stadiet av mitt liv. Jeg flyttet til København for å begynne på kandidat- (master-)studium i historie. Med ca. 51kg bagasje (en-og-halv-treds for de uinnvidde), forlot jeg Evenes og morgenen og kom fram til den sydlige delen av Skandinavia fire-fem timer senere.
  • 2

    Kandidatstudiet her er modulbasert, og første semesters modul består for min del av å studere Weimar-republikkens år, med en eksplisittt og ofte gjentatt formaning fra kursansvarlig om ikke å bli for opphengt i dens endelikt i 1933 og det som fulgte. Nei, ingen vet hvordan det skal være mulig.
    Da jeg kom ned hit, hadde jeg inget sted å bo. Dette bildet er tatt på en B&B ute i Albertslund, en av Københavns ytterligliggende forstader i vest (som er det motsatte av vestsiden i norsk forstand: Oslo øst ~ København vest.)
  • 3

    Uken etter det fant jeg ikke sted å bo i København som ikke kostet en nyre, så jeg tok toget over Øresundet og tilbragte en uke i Lund, en vakker og sjarmerende historisk by ti minutter utenfor Malmö. Besøk anbefales!
  • 4

    Det var ikke uten sine utfordinger...

5

5.Etter et par uker fant jeg endelig et sted å bo i vakre Hellerup. Hellerup er til København det Bærum er til Oslo. Innenfor 500m gange etter samme vei fra der jeg bor er det fem banker, like mange eiendomsmeglere, iskrembarer og et utall antall luksusbutikker. Det er ikke billig å bo her, men jeg har et koselig krypinn som ikke koster skjorta, og det er et veldig fint område å bo i. Hellerup er kanskje Københavns Bærum, men det er fortsatt København og Danmark. Atmosfæren er veldig laidback og hyggelig. Du føler deg trygg her, samt at du har verdens beste kollektivforbindelser og grei sykkelavstand til byen.

Bildet her er fra rosehaven ved kajakklubben 175m (det er et-hundre-og-fem-og-halv-fjers for de uinnvidde) gange fra der jeg bor.

  • 6

    Danmark kan være nokså overdådig, det er utrolig mange slott i området jeg bor i - og på hele Sjælland egentlig. Dette er kanskje det mest overdådige av dem alle: Frederiksberg Slot i Hillerød, oppført av selveste Christian IV.
  • 7

    Danmark er også et nytelsens land, det er en overflod av god mat, god drikke og god stemning. Ja, alt er ganske så hyggeligt, som danskene pleier å si.
  • 8

    Da jeg flyttet til Tromsø kunne jeg som evenesværing bonde med tromsøværingene over misbehagsytringer mot Bodø og Harstad. Å være norsk i Danmark er ganske likt.
  • 9

    Det er ikke til å legge skjul på at språket kan være forvirrende, men jeg er blitt en kløpper på å forstå det nå. Ikke alle dansker forstår meg like godt, men det bedre seg, og jeg føler at schwungen over konsonantene begynner å sitte. Vokalene er det dog litt igjen på.
  • 10

    Etterhvert fant jeg meg også en sykkel, en sort Mustang, som jeg er veldig stolt av, men ikke bruker så ofte som jeg kanskje burde.
  • 11

    Jeg har til og med stemt i det danske kommune- og regionsvalget. Nei, jeg stemte ikke på Dovne Robert, En Død Hest eller Valgfæst med Mexikansk Tema. Men jeg fikk ta del i noe jeg aldri hadde forestilt meg at jeg skulle gjøre, og det var jo egentlig ganske sjovt.
  • 12

    Ca. 6km nord for der jeg bor ligger Jægersborg Dyrehave. Det er ikke en zoologisk hage, men et 11 kvadratkilometer stort friluftsområde hvor det bor rundt 2000 hjortedyr som løper fritt rundt i skogen. Midt i området ligger Eremitageslottet, en kongelig jakthytte oppført på 1700-tallet.
    Når jeg trenger å lufte tankene eller komme meg bort litt, drar jeg opp hit - enten gående, løpende eller på sykkel.

13 13. Dyrehaven er fylt av alle mulige slags tresorter, men det er mange høye eike-, lønne- og bøketrær der. Under trekronene finner jeg en indre ro til å samle tankene jeg sliter med å finne andre steder i naturen. Trærne gir meg en ro jeg ikke klarer å finne i det vakre, men brutale nordnorske kyst- og fjellandskapet. Det er vanskelig å sette fingeren på det, men det er noe med det å være omgitt av århundrer gamle levende vesener som gir en fredsfølelse inni meg. De har vært her lenge før meg, og de vil være her lenge etter meg. I det siste har jeg vært her stadig oftere for å finne ro til tankene.

14t14. Det har gått trått med studiet. Arbeidsmengden har vært enorm, og pensum har tidvis virket fulsstendig meningsløs. Det gikk lenge greit, men jeg har etterhvert møtt på en del problemer.

15. Ikke alt har gått etter planen her nede. For snart et par måneder siden begynte jeg å legge merke til at det var vanskelig å kjenne på glede lenger. Jeg var veldig sliten, så det er ikke farlig i seg selv. Men det ble ikke bedre, og jeg kjente at trass i forsøk på å gjøre alle de "rette" tingene som jeg vet jeg har godt av (kosthold, fysisk aktivitet, rutiner etc.) - tilstanden ble ikke bedre. Det ble bare verre, og jeg gled gradvis over i en slags tåketilstand der alt fortoner seg mer eller mindre monotont. For noen uker siden innså jeg at jeg på nytt er deprimert.

15

Depresjon er kjipt av mange årsaker, men mest fordi det gjør alt så mye tyngre. Ting blir ikke gjort. Det er folk jeg har tenkt å ringe, å skrive til, som jeg bare ikke har hatt overskudd til å ta kontakt med. Det kan være vanskelig nok i seg selv å stå opp noen dager. Det er mange ting man må gjøre når man flytter til et nytt sted, og det er enda flere ved å flytte til en ny kultur der man ikke kjenner noen.

Studiene tok svært mye av tida mi og kreftene mine, og i tillegg kommer det ikke gratis å etablere seg sosialt på et nytt sted. Det gjør det for de færreste, men det blir ikke enklere av slite med sosial angst - noe jeg dessverre fremdeles gjør. Det er ikke så lammende som det en gang var, men jeg kan fremdeles oppleve å fryse helt og få panikk i sosiale situasjoner. Det gir en del ekstra utfordringer, noe jeg også var bevisst på da jeg valgte å flytte ned hit.

De som kjenner meg litt, vet at dette ikke akkurat er første gang jeg sliter med depresjon og/eller sosial angst. Jeg har tidligere vært svært åpen om det, men de siste par årene har jeg ikke fortalt så mye, annet enn til familie og nære venner. Det har vært et bevisst valg, i likhet med at jeg nå gjør et bevisst valg om å informere om at jeg sliter. Jeg (tror jeg) er ganske god til å skjule det, men det er også noe som koster energi, og det er en øvelse som jeg mener til en viss grad burde være unødvendig.

Jeg skal ikke gå mer i detaljer om min depresjon nå, den har sine årsaker. Om du ønsker å forstå hvordan en depresjon kan oppleves, vil jeg på det sterkeste anbefale å klikke på de følgende to lenkene. Allie Brosh fra Hyperbole and a Half forklarer på hvordan hun opplevde sin depresjon.
http://hyperboleandahalf.blogspot.dk/2011/10/adventures-in-depression.html
http://hyperboleandahalf.blogspot.dk/2013/05/depression-part-two.html

Følgende sitat inkluderes fordi det er noe av det vakreste, tristeste og mest pedagogiske jeg noensinne har lest.

"I remember being endlessly entertained by the adventures of my toys. Some days they died repeated, violent deaths, other days they traveled to space or discussed my swim lessons and how I absolutely should be allowed in the deep end of the pool, especially since I was such a talented doggy-paddler. I didn't understand why it was fun for me, it just was. But as I grew older, it became harder and harder to access that expansive imaginary space that made my toys fun. I remember looking at them and feeling sort of frustrated and confused that things weren't the same.

I played out all the same story lines that had been fun before, but the meaning had disappeared. Horse's Big Space Adventure transformed into holding a plastic horse in the air, hoping it would somehow be enjoyable for me. Prehistoric Crazy-Bus Death Ride was just smashing a toy bus full of dinosaurs into the wall while feeling sort of bored and unfulfilled. I could no longer connect to my toys in a way that allowed me to participate in the experience.

Depression feels almost exactly like that, except about everything."

Seriøst: les resten.

16

16. Å komme ned hit var mitt valg. Jeg visste at dette kunne skje. Det er mitt ansvar, og jeg er ikke ute etter sympati så mye som jeg er ute etter at de som kjenner meg skal få et lite innblikk i hva som skjer og hvorfor det til en viss grad har vært radio silence herfra i det siste. (Dette blir ikke satt til offentlig, det tror jeg ikke jeg orker denne gangen.)

Og det er ikke ment som en lidelseshistorie heller. Jeg har tatt en del valg og gjør en del ting for å prøve å komme meg til hektene. For det første har jeg - med tungt hjerte - valgt å utsette studiet et semester. Jeg blir ikke å gå opp til noen eksamener til jul, men planlegger å ta opp igjen studiet i februar. Det gir meg tid til å komme meg til hektene, og å jobbe gjennom ting på mitt vis. Når ting ble som de ble, er nok det den beste måten å gjøre det på.

Jeg føler at jeg veldig sakte men sikkert er på bedringens vei. Noen dager er fremdeles bare helt håpløse, men jeg har fått litt av driven tilbake. Jeg prøver å bruke tiden best mulig, til å være fysisk aktiv, til å møte andre mennesker og til å prøve å få gitt uttrykk for en del ting gjennom å skrive og ta bilder (som en måte å bearbeide ting på.)

  • 17

    En av tingene jeg har begynt med (igjen) er Ingress, en fantastisk måte å komme seg ut i bevegelse og møte nye mennesker på. Det involverer taktikk, planlegging og sosial interaksjon, og anbefales på det sterkeste.

    Nysgjerrig? Les mer på: http://enlightened.tips/
  • 18

    Som en sidenote: På en løpetur natt til 30. oktober klarte jeg å løpe rett inn i et rekkverk og knekte den proximale phalanxen i venstre hånds femte finger (det innerste leddet på venstre lillefinger, for de uinnvidde). Siden det har jeg gått med gips langs hele underarmen, men i morgen (28.11) skal den forhåpentligvis av. Dette har naturligvis lagt en demper på løpe- og trene-aktivitetsnivået, og kunne sånn sett ikke vært dårligere timet.
  • 19

    Aua.

20

20. Så der har dere det: Mine første tre måneder i et fremmed land. Noen oppturer, noen nedturer. For meg har det vært et gigantisk steg bare det å forlate alt det jeg alltid har kjent, og ikke minst det relativt trygge og komfortable livet jeg hadde i Tromsø. Jeg savner vennene mine og familien min (og UiT, tro det eller ei), men jeg mener fremdeles at jeg er på rett sted. Jeg velger å være til en viss grad optimistisk for hva framtida kommer til å bringe, uansett hvor mørkt og meningsløst det innimellom føles.

21. Som en bonus: Dyrehaven i brunstsesongen:

Klem fra Terje Petter i Hellerup.

 

Emneord: Psykisk helse, Personlige historier, Åpenhet, Valg, Depresjon, Studentliv, Danmark, Bildegallerier, Foto, Språk, Hjort, Video, Natur

Utskrift