Snakker MDG faktisk så mye om skam?

Skrevet . Publisert i Meninger

Det hevdes stadig at Miljøpartiet De Grønne snakker for mye om skam. Senest i dag, av en tidligere fylkesleder som nå har meldt seg ut av partiet. Mitt inntrykk har lenge vært at dette er et bilde som er skapt av politiske motstandere og media, så jeg ønsket å sjekke: snakker MDG faktisk så mye om skam som det hevdes?

Min metode for å finne ut hva politiske partier mener, er å se hva de skriver i partiprogrammene og de mediene de selv har redaksjonsansvar for.[1] Det sier noe om hva partiet egentlig ønsker å kommunisere.[2]

Et Google-søk på mdg.no, ga disse resultatene på forskjellige søkeord:

Av disse treffene, var det kun fire som omhandlet klima-relatert skam.[3] To var leserinnlegg der det ble argumentert mot skam som politisk virkemiddel. Ett var en del av et kåseri, der det ble ironisert over miljøvernere som festbremser. I det siste, en artikkel i en valgkampavis fra Viken MDG, ble det hevdet at moteordet «flyskam» viste at en holdningsendring er på gang. Alle fire treff var fra fylkes- eller lokallag.

Altså, på mdg.no er skam bortimot et ikke-tema. 

 

Debatt med økologiske stråmenn

Jeg har ikke lett på mdg.no med lykt og lupe etter formuleringer om forbrukermakt og hvordan man gjennom holdningskampanjer kan påvirke valg folk tar. Det er også en del av poenget. Enig eller ei, det er legitimt å jobbe for at nordmenn skal redusere kjøttforbruket og fly mindre.

Skam-debatten bærer i stor grad preg av vrangtolking og mangel på nyanser. Så klart snakker MDG-politikere om «kjøttskam» i media, når de er nødt til å svare på oppkonstruerte stråmannsargumenter fra politiske motstandere. Det er veldig lite konstruktivt, og fører til en polarisert debatt.

De valgene vi kollektivt tar som forbrukere, har en effekt. I dag har vi fått ei offentlighet der forslag om klimatiltak møtes med påstander om at det man egentlig vil er at folk skal skamme seg. 

 

I mitt hode foregår en stereotyp radio- eller tv-debatt om «flyskam» omtrent slik:

Journalist: Debatten om FLYSKAM har RAST i det siste. Så, Miljøpartiet De Grønne, mener dere at vi bør føle på FLYSKAM?

MDG: Først og fremst er det et politisk mål å få ned antall flyreiser.

Sp/Frp: Så dere mener vi bør SKAMME oss over å FLY?

MDG: Det er nok litt mer nyansert enn som så. Vi ønsker økte avgifter på flyreiser, spesielt der det går tog. Også er det jo klart at den enkelte forbruker kan være bevisst på hvilke transportmidler de velger.

Sp/Frp: Vi må da kunne fly i Norge i 2020 uten å ha dårlig samvittighet! SKAM, SKAM, SKAM! Stem på oss, så slipper dere gnål om skam.

KrF: Ja, vi i KrF har jo tradisjonelt hatt monopol på skam, men som det står skrevet i Salmenes bok: Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut, han fører sine saker med rettferdighet.

MDG:

Sp/Frp: Skam, skam!

SV/V/R: Unnskyld, hvorfor ble ikke vi invitert?

H/Ap: Takk skal dere ha, for at ikke vi ble invitert!

Journalist: Så der har dere det. Skam-debatten RASER videre. Og nå blir det opp til velgerne å bestemme.

 

Og sånn går no dagan.

 

Skam som virkemiddel for et politisk parti

Allikevel, der MDG i liten grad forfekter skammen, burde det kanskje ikke overraske at ungdommen er mer radikal. Det finnes også eksempler på at interesseorganisasjoner slår et slag for skammen.

MDG er, som alle andre politiske partier, avhengig av oppslutning blant velgere for å få gjennomført sin politikk. Jeg er skeptisk til at skam er et virkemiddel som overbeviser svært mange velgere, og det er en oppfatning som deles av toneangivende folk i partiet.

Per Espen Stoknes er førstevara for Une Bastholm, og en av de få personene som faktisk har møtt for MDG i Stortinget. Han er også en psykolog med doktorgrad i økonomi, som har skrevet bok om hvordan vi tenker om global oppvarming. Han var tidlig ute med å advare mot bruk at «flyskam»-begrepet kan føre til backlash og polarisering.

Det er grunn til å ta de advarslene på alvor. Det finnes kanskje gode argumenter for at skam kan føre til forandring, men er det verdt prisen dersom vi blir mer polarisert som samfunn? 

 

 


Fotnoter:

[1] Her ville det jo også vært relevant å se på sosiale medier til fremtredende MDG-politikere, men dette ville vært en langt større oppgave.

[2] Det er selvfølgelig også relevant hva politikere sier til journalister eller skriver av leserinnlegg og kronikker, men det er også en langt større undersøkelse.

[3] De øvrige var retoriske virkemidler (f.eks. 11 treff på «ingen skam å snu»), eller om andre saker (f.eks. om våpeneksport eller et falleferdig bygg). Kun ett treff tilhørte sentralleddet i organisasjonen, og dette dreide seg om skam i en mer tradisjonell forstand av begrepet.

Emneord: Politikk, Meninger, Norsk politikk, Populisme, Skam, Klima og miljø, Polarisering

Utskrift