En udemokratisk folkeavstemning

Leserinnlegg som har stått på trykk i Harstad Tidende:

Den 21. april vedtok Evenes kommunes valgstyre på oppdrag fra kommunestyret hvordan stemmeseddelen i folkeavstemningen om kommunestruktur i mai skal se ut. Vedtaket ble å gi innbyggerne i oppdrag å sette kryss foran ett av de følgende fire alternativene på en stemmeseddel: Evenes som egen kommune, ETS, Ofoten(Narvik) og Harstad m.fl.

To spørsmål

For meg fortoner dette seg soleklart som to separate spørsmål: Skal Evenes slå seg sammen med andre kommuner? Og i så fall, med hvem? Gjennom å sidestille Evenes som egen kommune med de andre alternativene, har kommunen kun gitt mulighet til å svare på ett av spørsmålene og hver enkelt innbygger må selv velge hvilket. La meg illustrere ved hjelp av et par eksempler:

  • Hva med de som ikke vil ha sammenslåing overhodet, skal ikke de få mene noe om hvem kommunen bør slå seg sammen med dersom det uansett blir sammenslåing?

  • Eller på den andre siden: Hva med de som egentlig er litt mot sammenslåing, men har veldig sterke meninger om hvem kommunen bør og ikke bør slå seg sammen med, skal ikke de få mulighet til å stemme mot sammenslåing?

Selv om man ser bort fra disse åpenbare svakhetene i valgstyrets vedtak, er det andre abere som viser seg: Mange alternativer gjør det mulig at ingen av alternativene får flertall. Hva hvis det vinnende alternativet i folkeavstemningen kun får 35 % av stemmene: Kan det da sies å reflektere folkets mening, og hvordan kan vi vite at ikke de resterende 65 % av innbyggerne er sterkt mot? Er det et resultat politikerne kan og bør binde seg til å respektere? Og hva hvis summen av de tre sammenslåingsalternativene er et flertall, men Evenes som egen kommune får flest stemmer: Har innbyggerne da stemt for eller mot kommunesammenslåing?

Alternativer

Så hvordan kunne dette vært gjort annerledes? Sakspapirene fra kommuneadministrasjonen drøfter mulige gjennomføringsmetoder for voteringen, men går inn for den som ble vedtatt. I det omtalte møtet gikk Senterpartiets representant inn for en todelt spørsmålsstilling hvor velgerne først måtte ta stilling ja/nei til spørsmålet om kommunesammenslåing før de skulle velge mellom de tre sammenslåingsalternativene uavhengig av svaret på første spørsmål. Forslaget falt mot en stemme.

Alt jeg vet om valgstyrets behandling av saken er det som framgår av møteprotokollen, så jeg kan ikke si noe om flertallets begrunnelse for å stemme ned forslaget. Jeg kan imidlertid kort ta opp det sakspapirene sier om denne avstemningsmetoden. Hovedargumentet mot er som følger: “Ved gjensidig utelukkende eller selvmotsigende svar må stemme forkastes, noe som er åpenbart uheldig. Det anbefales derfor ikke denne varianten." Altså: Med mer enn ett spørsmål på stemmeseddelen kan folk bli forvirret og krysse feil.

Dette er i høyeste grad et reelt problem, men jeg mener allikevel at argumentene for å dele avstemningen opp i to spørsmål burde ha veid tyngst. Spesielt siden alternativet valgstyret gikk inn for – en felles stemmeseddel med flere alternativer – har litt av det samme problemet, noe sakspapirene også poengterer.

Problemet er også noe overdrevet. En stemmeseddel med to spørsmål kan relativt enkelt utformes på en måte som er minst mulig egnet til å skape forvirring. Det er ikke vanskelig å formulere to spørsmål hvor gjensidig utelukkende/selvmotsigende svar vil være umulig. I tillegg kan og bør informasjonsmateriell tilvirkes og funksjonærene som skal bemanne valglokalene læres opp til å formidle klart hvordan stemmesedlene skal benyttes.

Tillit til folket

Videre må en grunnleggende tillit til at kommunens innbyggere er i stand til å ta opplyste og selvstendige valg være en klar forutsetning for å i det hele tatt arrangere en folkeavstemning. Å gå ut fra at en betydelig andel av folkets innbyggere ikke er i stand til å benytte et skjema for å svare på to spørsmål er ikke forenlig med en slik tillit.

Nå har jeg konsekvent sett helt bort fra spørsmålet om hvorvidt rådgivende folkeavstemninger i det hele tatt bør avholdes i spørsmål om kommunesammenslåinger. Her finnes det gode argumenter for og mot, men uansett hva man måtte mene om det: Når folkeavstemninger først avholdes, bør de gjennomføres på en måte som gjør at de best mulig reflekterer folkets mening og resultatet bør av hensyn til folkets respekt for demokratiske spilleregler respekteres av politikerne.

I Evenes kommunes tilfelle er jeg redd for at resultatet av folkeavstemningen ikke vil gi klare svar om folkets mening, og jeg frykter at den derfor vil bli lett å ignorere for de politikerne som måtte ønske det. Dessverre tror jeg heller ikke at Evenes er den eneste kommunen hvor dette er tilfelle.

 

Emneord: Politikk, Meninger, Evenes, Valg, Demokrati, Dybdesak, Folkeavstemninger, Kommunereform

Utskrift