La oss snakke om sex

iTromsø skriver om Maren (19) som etterlyser mer åpenhet rundt kvinnens orgasme.

Hør, hør! Hun her er tøff, og hun har forstått det. Jeg registrerer at dette er noe som er vanskelig for mange, men jeg forstår absolutt ikke hvorfor det må være sånn. Så, la oss snakke litt om sex:

Vi har sex for nytelsens skyld, og da skal det være til nytelse for alle involverte. Det viktigste hjelpemiddelet i så måte er tunga. Neinei, ikke på *den* måten - nødvendigvis. Man må tørre å snakke med partneren sin om hvilke ønsker, behov og forventninger man har, og det gjelder både gutter og jenter. Det kan virke kleint, men det kan virkelig bidra til å gjøre opplevelsen bedre - for alle involverte.

Også på et generelt plan skal det være greit å kunne snakke om sex. De aller, aller fleste av oss har våre lyster og behov, og altfor mange skammer seg over dem. Men det er ingenting å skamme seg over, vi lever ikke på 1600-tallet eller 1950-tallet lenger. Det kan virke som om vi har pensjonert 60- og 70-tallets seksuelle frigjøring og erstattet den med amerikansk-nykonservativ slutshaming.

Men hør her, dette er viktig: Så lenge du bare har frivillig sex med voksne, samtykkende mennesker, er det du - og bare du - som har med å mene noe om hvem og hvor mange du har sex med. Å dømme andre for deres seksualvaner er noe av det mest moralsk forkastelige jeg vet om.

Så en liten henvendelse til guttene: La nå ikke gentlemansidealet stoppe ved sengekanten. Det er lov å spørre om hvordan hun liker det, om det er noe du kan gjøre for å hjelpe henne med å oppnå orgasme og ikke bare å kjøre på med penisen som om du samler km-bonuspoeng på den. Er du i tvil om hun kom? Spør, vis interesse! Generelt sett er det vel slik at jenter føler mer skam knyttet til sex enn gutter. Da hviler det etter min mening et større ansvar på oss for å bidra til en trygg situasjon der det er ok å snakke om de tingene som vi alle synes kan være mer eller mindre kleine.

Til sist: Jeg er ingen ekspert, hverken innen psykologi, sexologi eller for den saks skyld på soverommet (sorry, ladies.) Men jeg har hørt nok beskrivelser av det jeg skjønner er en ukultur i samfunnet, til at jeg tenker at det er min plikt å bidra med det lille jeg kan. Det er litt med holdningsytringer som det er med det å stemme i valg eller å kildesortere avfallet. Alene gjør jeg svært lite, men sammen med andre kan jeg flytte fjell.

 

Emneord: Åpenhet, Meninger, Moralisme, Kort og godt(?), Sex, Feminisme

Utskrift