Breddeuniversitet eller yrkeshøgskole?

iTromsø skriver at Strategisk utdanningsutvalg ved UiT her foreslått å legge ned 15 studier i en ny rapport.

UiT har i alle år profilert seg på å være et breddeuniversitet på linje med UiO og UiB. Det er dette som skal skille oss fra høyskolene og oppkomlingsinstitusjoner som den i Bodø. Et breddeuniversitet som raserer retninger som teologi og filosofi, og attpåtil truer matematikere, fysikere og kjemikere med øksa, fortjener ikke egentlig å beholde universitetsstatusen. Kanskje er det på tide å vurdere navnebytte til Yrkeshøgskolen i Nord-Norge?

Det ligger en verdi i det å ha et et bredt utvalg av studieretninger og fagmiljøer - for UiT, for landsdelen og for landet generelt. Det framstilles som et stort problem at studieretningene har få studenter, men hvorfor? Å være en del av et lite studiemiljø gir et potensiale for individuell oppfølging som studenter på programmer som psykologi og statsvitenskap bare kan drømme om.

Søkertall brukes som begrunnelse for å legge ned studiene. Når næringsliv og kommuner rekrutterer, er det ingeniører, økonomer, helsepersonell, lærere og jurister som er mest populære. Dette gir seg selvfølgelig utslag i søkertallene. Og så klart trenger vi flere leger enn vi trenger filosofer, men tro det eller ei: Vi trenger også filosofene. Og vi trenger levende fag- og forskningsmiljøer som kan rekruttere internt. Disse vil dø en langsom død dersom de tilhørende studieprogrammene nedlegges. Vil vi virkelig ha det slik at det er 19-åringer som skal bestemme hvilke fagmiljøer vi skal ha rundt om i dette landet?

Det er flere som har grunner til å være sinte nå. For å nevne noen: Institutt for språk og kultur blir rasert, Finnmark mister ingeniørstudiet de ble lovet før fusjonen og NFH mister en av få utdanninger med miljø- og forvaltningsfokus. At russlandsstudiene foreslås nedlagt, selv om de visstnok skal ivaretas på andre måter, er rett og slett merkelig. Og bare for å nevne det: Da universitetene først ble grunnlagt omkring i Europa, var det fire disipliner som rådde: Teologi, medisin, jus og filosofi. Nå foreslås to av disse fjernet eller rasert.

Alle fusjonene (HiTø, HiF, HiH og HiN) har gjort at profesjonsutdanningene utgjør definitive tyngdepunkt i organisasjonen. På mitt eget fakultet, som også er det som blir hardest rammet av disse kuttforslagene, er det lærerskolen som veier tyngst. Og det er klart: Profesjonsutdanningene gjør en viktig jobb, de skal ikke snakkes ned. Men når de prioriteres så til de grader på bekostning av de andre fagdisiplinene, er det grunn til å rope varsko. Vi har faktisk ressurser til både og, det er ikke slik at å ikke nedlegge russlandsstudier vil føre til legemangel i landsdelen.

Selvfølgelig, bildet er litt mer nyansert enn det jeg framstiller det som. Jeg har fokusert på de verste sidene av denne rapporten. Noen av programmene som foreslås nedlagt er det vel greit at blir nedlagt, og en hver organisasjon bør være villig til å foreta kursjusteringer med jevne mellomrom. Men når tellekantregimet så til de grader skal råde og sentrale prinsipper fullstendig blir oversett, må det reageres og mobiliseres. At prosessen til alt overmål gjøres i hastefart, med svært korte høringsfrister og rekordrask saksbehandling, gjør at det hele ser ut som en prosess der resultatet er bestilt på forhånd. Jeg kunne egentlig tenkt meg å skrive noe lengre om dette, men dette får holde inntil videre.

For øvrig: les dette åpne brevet til universitetsledelsen fra en lang rekke tilsatte. De setter skapet ettertrykkelig på plass.

 

Emneord: Meninger, Demokrati, Tromsø, UiT, Studentpolitikk

Utskrift