Om NAV-skandalen

Sommeren 2015 tok jeg og en kompis en ukes ferie i Finnmark. Første mål for turen var Vadsø, så vi kjørte (selvfølgelig) over Kilpisjärvi gjennom Finland. På dette tidspunktet hadde jeg nylig fått innvilget arbeidsavklaringspenger etter lengre tids sykdom. Avtalen med NAV var at jeg skulle studere på UiT fra høsten av, og jeg hadde ingenting fore før 15. august, så avsted dro vi.

Jeg var klar over de reglene "alle" da trodde gjaldt. Imidlertid vurderte jeg det slik: siden jeg startet i Norge og var tilbake i Norge samme dag, var utenlandsturen for en harry-tur å regne. (Ja, "harry-tur" er den offisielle juridiske definisjonen.) Hadde vi skullet overnatte i Karesuando, tror jeg nok at jeg ville søkt NAV på forhånd. Dette til tross for at Karesuando kun er 27 mil fra Tromsø, mens Vadsø er 79 mil unna.

Dersom NAV plutselig hadde ringt meg og sagt "møt opp i morgen på NAV i Tromsø", hadde det vært overkommelig å komme seg fra Karesuando. Det hadde vært noe vanskeligere fra Vadsø. Eller Røst. Eller Utsira. Eller Ny Ålesund, for den saks skyld.

Og for øvrig, om du tror det funker slik at NAV ringer og ber deg innfinne deg hos dem dagen etter, har du åpenbart aldri hatt med NAV å gjøre. I dag er det vanskelig nok å få kontakt med dem på telefon og nesten en bragd å få dem i møte. Det som kan foregå på nett, skal foregå på nett.

Mitt tilfelle er et illustrativt eksempel på hvor urimelig og idiotisk regelen om opphold i Norge har vært. Den kan, og har, selvfølgelig slått langt verre ut enn at jeg ikke fikk bli spist opp av mygg ei sen juli-natt i Nord-Finland for noen år siden.

Jeg kunne egentlig tenke meg å skrive noen betraktninger i langform om denne saken, og det kan det fremdeles hende jeg blir å gjøre, men her og nå nøyer jeg meg med noen få betraktninger:

1.) For å opparbeide deg rettigheter i Norge, må du faktisk jobbe i Norge (eller være født her). Når avisa Nordlys skriver på lederplass ""Er det da bærekraftig at millioner av mennesker innenfor EØS-området potensielt skal kunne gjøre krav på norske trygdeytelser?"" vitner det om totalt fravær av evne til elementær logisk refleksjon og/eller kjennskap til grunnleggende trygderegler.

2.) Selv om EUs trygdeforordning nå er tatt inn i norsk rett, er det fremdeles ikke "bare å dra på ferie". Som mottaker av velferdsytelser, er du fremdeles nødt til å forholde deg til dine forpliktelser overfor NAV. Sykemeldte må til legen for å fornye sykemelding. Mottakere av arbeidsavklaringspenger må gjennomføre et tiltak, f.eks. behandling eller arbeidsrettet trening, der målet er å komme tilbake i jobb. Mottakere av dagpenger må fremdeles søke jobb eller delta i arbeidsrettet tiltak.

3.) Denne saken er omfattende og nedslående, men dessverre ikke overraskende. Moralisme er den gjennomsyrende ideologien i norsk sosialpolitikk. De av oss som har måttet motta ytelser fra NAV, vet godt hvordan det er å bli mottatt med mistenkeliggjøring fra systemet, politikere og "folk flest".

Det i utgangspunktet velmente ønsket om å begrense muligheten til å ta imot trygde- og sosiale ytelser man ikke har krav på, har ført til et kappløp blant politikere og byråkrater om hvem som kan være strengest. Retorikken sprer seg fra toppen og nedover. Ytringer om NAV-brukere i sosiale medier, ja, trenger jeg egentlig å si mer enn akkurat de seks ordene?

NAVs årlige skrytemeldinger om hvor mange som har blitt tatt og dømt for trygdesvindel vitner om summarisk rettsbehandling. At denne feilen har gått uoppdaget av NAV, Storting, regjering, politi, påtalemyndigheter, domstoler, forsvarsadvokater og media siden 2012 (kanskje 1994), kan tyde på at NAV-brukere er en paria-kaste som kun har delvis rettsver i Norge

Senest ved budsjettbehandlingen nå i høst, viste politikere på stortinget elementær mangel på kunnskap om NAV-ytelser. Det ble hevdet at mer eller mindre friske ungdommer kunne velge å motta AAP, og at dette gjorde det mer attraktivt å "nave". Faktum er at man for å motta AAP må ha minst 50% nedsatt arbeidsevne med "sykdom, skade eller lyte" som "vesentlig medvirkende årsak".

4.) De, i for eksempel Sp, Frp eller avisa Nordlys, som bruker denne saken som et brekkjern for å så misnøye om EØS-avtalen, eksponerer egentlig kun seg selv. De mener tydeligvis at det er rett og rimelig at folk skal bli nektet å dra på besøk til døende familiemedlemmer, eller i begravelsen til sådanne; at de skal bli nektet å bruke tid mellom smertebehandlinger til å løsne opp i stiv muskulatur i et varmere klima; at de skal bli nektet å besøke familien når de går og venter på et ganske åpenbart uføretrygd-vedtak.

Som Geir Ramnefjell sier det i Dagbladet: "Plutselig var det ikke EØS-avtalen som var skurken likevel, gitt. I stedet trer EU fram som garantisten for trygghet og rettigheter for den lille mann."

 

Les også: NAV-skandalen rammer også norske medier, kronikk av Snorre Valen i Medier24.

 

Emneord: Politikk, Personlige historier, NAV, Meninger, EU, Moralisme, NAV-skandalen

Utskrift